Prøveangst: slik kan quiz der ingenting står på spill dempe nervene

Et barn som låser seg på en prøve, mangler ikke alltid kunnskapen. Still det samme spørsmålet en time senere, i forbifarten og uten at noe teller, så kommer svaret ofte med en gang. Det som endret seg, var ikke hva barnet kunne, men hva som sto på spill. Prøveangst handler delvis om kunnskap, men mye av den handler om presset, og de to tingene trenger ulike løsninger.

Presset på den ekte prøven går ikke an å fjerne. Den teller, og barnet vet det. Men man kan endre hvor ofte barnet øver på å svare på spørsmål når ingenting teller, så prøven ikke blir første gang det må finne et svar på strak arm. Å høre seg selv, også kort og også når man er usikker, er en av de mer pålitelige måtene å lære noe på. Problemet er at de fleste barn bare gjør det i den ene situasjonen der det også settes karakter. Quiz hjemme uten poeng skiller de to. Man får øvingen i å hente svaret fram fra hukommelsen, men et feil svar koster ingenting.

Å svare feil slutter å bety noe vondt

En stor del av prøveangsten er frykten for å bli tatt i å ikke kunne noe, foran en karakter som blir stående. Med nok quiz uten karakter har den frykten færre steder å feste seg. Et spørsmål man bommer på, betyr bare at man har funnet noe å se på igjen, ikke at man har feilet. Barn som jevnlig hører seg selv uten et resultat som følger dem, blir gjerne mer vant til følelsen av å ikke kunne svaret ennå. Den vanen er nyttig på prøvedagen også, fordi et vanskelig spørsmål slutter å føles som et bevis på at alt annet er i ferd med å rakne.

Hvorfor SwipeSmrt passer til dette

Ingenting i en quiz i SwipeSmrt er laget for å føles offisielt. Det finnes ingen innlogging som kobler et resultat til navnet til barnet, ingen lærer i andre enden og ingenting som lagres utenfor enheten den ble tatt på. Du tar bilde av en side etter timen eller leksa, tar quizen og ser forklaringen med en gang når noe blir feil. Ingenting av det ligner prøven det forbereder til, og det er hele poenget.

Tidspunktet betyr noe

Det hjelper mer enn man tror å begynne tidlig. Et barn som allerede har tatt stoffet som quiz to eller tre ganger før prøven, har allerede opplevd å få et spørsmål kaldt og svare på det. Prøverommet blir ikke det første stedet det skjer. Hele begrunnelsen for hvorfor gjentatt gjenkalling slår gjenlesing, finner du i guiden om aktiv gjenkalling. Her er målet smalere: å få det nervøse øyeblikket unnagjort på forhånd, så prøven bare blir én gang til der barnet svarer på spørsmål det allerede har svart på.

Og ble det likevel dårlig tid, finnes det en rolig plan i hvordan du øver kvelden før en prøve.